Smykkelykke!!

Smykker jeg har laget som ble utstilt ut på Norway Designs 14 oktober til 6 november. Jeg bruker tekstiler som har motiver jeg finner spesielt interessante. På noen bruker jeg motivet slik det er, andre setter jeg sammen på en ny måte. Tekstilene har jeg funnet på loppemarked/bruktmarked. Alle smykkene har integrerte lysdioder og tiltsensor. På grunn av tiltsensor, lyser dioder forskjellig ettersom hvordan bæreren av smykket beveger seg. Kontrasten mellom tekstilene og diodene gir et spennende uttrykk.

Smykkene er til salgs. Jeg lager også smykker på oppdrag. Kontakt meg for priser.

Stort halssmykke. 6 hvite dioder i to kretser. Kommer med 2 batterier. Solgt!

Brosje med 3 gule dioder

Brosje med 1 rød diode

Brosje med 2 gule dioder

Brosje med 1 gul diode

Brosje med 1 hvit diode

Brosje med 2 røde dioder

Halssmykke med swarovskikrystaller og 1 hvit diode

Halssmykke med 3 gule dioder, perler

Halssmykke som går hele veien rundt halsen. 3 gule dioder

Halssmykke med 1 gul diode. Sølvkjede

Halssmykke med 3 hvite dioder. Sølvkjede

Halssmykke med 1 hvit diode. Sølvkjede

Smykke med sølvkjede. 3 gule lysdioder, integrert med gule perler. 

Smykke med langt sølvkjede. 1 hvit lysdiode plassert i midten. Solgt!

Leopard med lysende øyne

Denne kattepusen er også en del av utstillingen. Utgangspunktet er et trykk fra en t-skjorte. Den har to store lysdioder til øyne. De går sakte av og på. Det er koblet til en lyssensor, slik at de automatisk skal slå seg av på kvelden for å spare strøm. De går på 4,5V (3x1,5V batterier).
På baksiden er det også en boks med lyd. Den går på når noen går forbi en lyssensor, og da brøøøøler katten! :)

Uten lys på.



















Med lys i øynene. Mjauuu!

Interaktiv veggkollage

Dette er mitt masterarbeide, mitt sluttprodukt i denne utdanningen (forhåpentligvis).
Veggkollasjen består av blomster jeg har klippet ut av ulike retrotekstiler, og et ansikt fra et trykk på en t-skjorte. Ut fra munnen hennes har jeg lagd en snakkeboble trykt med termokrom farge, i samme farge og i samme form som noen av blomstene. Det er sydd med strømledende tråd som undertråd, rettsøm stinglengde 2 i bobla. Tråden er koblet til et kretskort, og en mikrofonsensor. Når noen snakker i mikrofonen, blir det strøm til bobla i ca 5 sekunder, og ordene WOW! kommer fram. 
Wow er valgt litt på grunn av at hele uttrykket til kollasjen har et tegneseriepreg, og på grunn av den såkalte wow-faktoren ("Wow-faktoren" beskrives som barnets reaksjon på når noe som tidligere var kjedelig, blir fremstilt på en ny og spennende måte. For å oppnå denne effekten, mener Anne Bamford at læreren trenger opplæring i kreative og estetiske fag).

På tre av blomstene er det festet hvite lysdioder som er koblet til en lyssensor. Når noe kommer foran lyssensoren, vil diodene lyse. Det tre blomstene er i tre kretser, slik at hver blomst lyser forskjellig. 

På fem av blomstene er det en gul diode.  Disse står og lyser hele tiden, programmert til å lyse litt tilfeldig ved at hver diode er én krets.




Veggkollasjen: Man ser noen gule dioder som blinker hele tiden. De hvite diodene kommer bare når man krysser lyssensoren, og er vanskelig å få med på kamera.

Uten strøm til den termokrome fargen:

Med strøm: WOW!

Mange intrikate koblinger. Her gjelder det å ha tunga rett i munnen!

Det hele er så limt på en kapaplate (arkitektpapp) med limpistol, og skjært ut langs blomstene for å gi en 3d-effekt og for å bekytte og skjule elektronikken. Det er skjært ut hull til de tre kretskortene. Dermed kan man fortsette å programmere de.

smykke med termokrom farge

Smykket er en slags boa som henger på skulderen. Satt sammen av mange blomster klippet ut av et grønnblomstrete retrotekstil. På den ene blomsten er det trykt med grønn termokrom farge. Strømledende tråd er sydd som undertråd på baksiden. Rettsøm maskin, stinglengde 2 fungerer bra, både estetisk og i forhold til å lede strøm godt. På baksiden er det festet fast en batteriboks til 2x1,5V batterier. Når batteriene settes i boksen, blir det strøm til tråden, som så blir varm og den termokrome fargen endrer seg. En bryter med tidsbegrensning hadde vært å foretrukket, men hadde dårlig tid.

Nærbilde: strøm på i ca. 10 sekunder. Den termokrome fargen forsvinner langs tråden.

Nærbilde av samme, etter at strømmen har blitt fjernet. Fargen har kommet tilbake.

smykke med lysdioder og tiltsensor

Smykket er satt sammen av mange biter med bladformer, klippet ut av et retrotekstil. Det er sydd med mørk brun sikksakksøm rundt kantene og strøket på vlieselin på baksiden av hvert blad for å stive opp formen. Smykket består av 6 gule dioder og seks grå motstander på fremsiden av tekstilet. Det er 2 kretser med 3 dioder på hver. En tiltsensor er festet til hver krets og en batteriholder til hver. Dette er for å få et forskjellig spill i diodene: den ene kretsen lyser når man beveger seg til den ene siden, den andre kretsen lyser når man beveger seg til den andre siden. Diodene er integrert med perler i gull og sortfarge.

Over: Baksiden. To kretser, tre dioder rundt, tre dioder i midten.

Under: Batteriholderen har strømledende tråd surret fast rundt pluss (toppen), og rundt minus (midten, under).

Hvor lang kan tråden være??

Her er det undersøkt lengden på strømledende sølvtråd på termokrom farge:

Hvor lang kan tråden være før den ikke blir varm nok??

Dette er kun et lite utvalg av alle bildene.

Ullutprøving:

ca 20 cm langt, 140 cm lang tråd. Sydd for hånd i laget mellom vlieselin og baksiden.

Det er såvidt at den termokrome fargen endrer seg etter 5 sekunder.

ca 10 cm langt, 60 cm lang tråd. Sydd for hånd i laget mellom vlieselin og baksiden. Fargen endrer seg mye mer enn i den første utprøvingen. 5 sekunder strøm. Ser ut som tusjstreker!

Bomullsutprøving:

Ca. 20 cm langt, 140 cm lang tråd. Sydd for hånd i laget mellom vlieselinen og baksiden. Mye mer endrer seg av fargen enn i ull. 5 sekunder strøm.

Ca. 10 cm langt, 60 cm lang tråd. Varmen brer seg mye mer utover i tekstilet.

Bomullsutprøving:

Til venstre: Stinglengde 2, rettsøm symaskin, knuter på tråden. 5 sekunder strøm. God strømflyt, varmen brer seg godt utover i tekstilet.

Til høyre: Stingbredde 4, sikksakksøm, 5 sekunder strøm. Blir fort varmt, men det brer seg ikke mye utover sikksakksømmen.

Konklusjon:

Det er stor forskjell mellom ull (animalsk) og bomull (plantefibre).

Ullas egenskaper gjør at det tar lang tid å varme opp tekstilet.

Stinglengde 2 egner seg godt til rettsøm symaskin.

Den strømledende tråden kommer litt nærmere tekstilet med symaskinsøm, dermed blir det litt større fargeendring med maskin enn for hånd. Men med håndsøm er fargeendringen mer tilfeldig.

Knuter på tråden har ingenting å si...

Lapp 12 termokrom farge:

Trykt med Magenta på det grønne blomsttekstilet. Her er tekstilet akkurat varmet opp med hårføner. Man ser restene av bindemiddelet og litt av rødfargen på tekstilet.

Fargen kommer forsiktig frem

Litt mer

Rosa!

Snurpet sammen og sydd strømledende tråd rundt kanten på blomsten. Rosa overtråd, strømledende undertråd.

Blomsten er lagt over to lag som er snurpet sammen. Kun blomsten har termokrom farge. En gul lysdiode stikker ut av blomsten. Elektronikken er skjult mellom lagene.

Med strøm til dioden.

Strøm til strømledende tråd. Blir fort varm. Etter ca. 5 sekunder.

7 sekunder med strøm.

Ca. 10 sekunder med strøm. Fargen som kommer fram under er gul-lig, og ikke grønn slik det opprinnelig var..

Her har jeg akkurat byttet fra strøm til den termokrome fargen til strøm til dioden.

Fargen kommer forsiktig tilbake.

Man ser fargen kommer tilbake lagvis, som en slags marmorering.

Konklusjon:

Teknikk: God strømflyt, både til den termokrome fargen og til dioden. Hvis jeg vil skifte mellom å bruke dioder og ha strøm til den termokrome fargen, passer det å slå på dioden med en gang man slår av strømmen til dioden, siden den termokrome fargen tar litt tid til å komme tilbake.

Material: Fargen under den røde termokrome fargen blir ikke helt slik den opprinnelig var når den termokrome forsvinner, fordi litt av magentafargen sitter igjen i stoffet. Den blir varm veldig fort, og kommer gradvis tilbake, ikke så fort. De lagvise stadiene man ser tydelig i bilde K kan minne om marmorering. Dette kan skyldes tekstilets egenskaper. Det kan også være fordi tråden ikke er så lang, at det er lite motstand i tråden. Den termokrome fargen gir en matt overflate.

Visuelt uttrykk: Rynking av tekstilene og ulike farger på alle lagene gir et tredimensjonalt uttrykk. Termokrom farge på kun den øverste blomsten gir et midtpunkt i tekstilet og de grønne blomstene rundt rammer inn blomsten. Når den gule dioden stikker litt ut, vil den synes bedre enn hvis den skulle vært festet helt inntil tekstilet. Det er med på å formgi tekstilet. De lagvise stadiene som kommer frem når fargen kommer tilbake, gir liv til magentafargen. Tre lag på blomsten ble valgt for å lage dybde og for å kunne skjule elektronikken. Elektronikken kan skjules mellom lagene, slik at det underste laget isolerer både elektronikk og eventuell bar hud, men størrelsen på batteriene kan være et problem